Generell del. Denne delen står først i alle beskrivelsene av enkeltveier.
I Lommedalen har det langt tilbake i tid vært stier og veier til gårder og setre, til åkre og beitemarker, og til virksomheter som møller og sager.

Spesielt for Lommedalen er at det har vært ferdselsårer i forbindelse med frakt av trekull til, og jernprodukter fra Bærums Verk. Dessuten har det fra gammelt av vært ferdsel gjennom Lommedalen og videre over Krokskogen til Ringerike. På disse veiene har også pilegrimer vandret.

Man vet ikke i detalj hvor alle disse veiene har gått. Den eldste hovedferdselsveien gjennom dalen gikk antagelig på østsiden, litt opp fra eleven der det var tørrere. Det er påvist flere gravhauger fra bronsealder og jernalder her, noe som tyder på at det har vært bosetning svært lenge.

Når man snakker om gamle veier i Lommedalen dukker gjerne disse navnene opp:
(Se også Oversiktskart over veier)

Ankerveien, som gikk mellom Bærums Verk og Hammern i Maridalen.
Den gamle Bispeveien (middelaldervei, oldtidsvei) som Oslobispen Jens Nilssøn fulgte på sin visitasreise til Ringerike i 1594.
Pilegrimsleden. Denne gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen til Ringerike og videre til Nidaros.
Den bergenske kongevei. Dette var en kongevei som gikk fra Oslo, gjennom Bærum og Lommedalen, over Krokskogen og videre til Vestlandet.
Gamleveien. Dette er en vei på vestsiden av Lommedalen.

Alle disse veiene overlapper mye med hverandre, og som nevnt er ikke alle detaljer om hvor disse veiene gikk klare. Det bør også nevnes at det gikk et gammelt veifar fra innerst i Lommedalen over Kampen-området og ned i Sørkedalen.

Klikk på grønne markørene på startsidene Lommedalen og Bærums-Verk-området for å se beskrivelser av veiene.


Mer om Gamleveien, veien på vestsiden av dalen
På vestsiden av dalen, der Gamleveien går i dag, gikk det også vei i gamle dager. Den veien ble blant annet brukt til å kjøre kull til Bærums Verk fra Lommedalen, Hole og Ringerike. Den var også en del av Den bergenske kongeveien. Veien er en forlengelse av Ankerveien som kom fra Bogstad over Steinskogen til Bærums Verk.

Fra Bærums Verk starter Gamleveien med en bratt bakke, Grindabakken (Jegerbakken), oppover mot plassen Grinda.
Navnet Grinda kommer av at her sto grinda mellom Bærums Verk og Eine.
På plassen Grinda, som også ble kalt Kleiva, sto Jegerstua (Jægerstua). Der bodde jegeren til verkseierne.
Det var Marcelis (eier av Verket 1641−1664) som startet veibyggingen opp den bratte bakken fra Verket og videre nordover. Bøndene syntes dette tunge veiarbeidet var unødvendig, og de klagde.

Etter at den nye veien (nå E16) over Sollihøgda ble åpnet i 1858, ble den før så stolte kongeveien degradert til bygdeveien Gamleveien, forsømt og uten vedlikehold. På 1880-tallet ble Nyveien (nåværende Lommedalsveien) ferdig, og trafikken flyttet seg dit. Etter hvert begynte bilene å komme, og Gamleveien var ikke beregnet på å tåle den belastningen. Det var stor kamp om Vellets bevilgninger til veiarbeid. Til slutt satte Kommunen i gang nødsarbeid, som blant annet innebar påfylling av mye stein på Gamleveien. I 1933 var den ca. 3 km lange Gamleveien gjort farbar.

Kilder:

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 3. Bærum Bibliotek

Jacobsen, Jacob. (1976). Lommedalen: en bygd i bygda. Kulturutvalget i Bærum

Pilegrimsleden. Bærum. Bærum kommune ved Kulturvernkontoret

Artikler av Rolf Riiser i Budstikka, 6. og 29. mai 1997

Christensen. Trygve. (1999). Bærumsmarka før og nå – med området Kolsås – Dælivann. Eget forlag

Bærums Verk, i går, i dag, i morgen. Bærums Verk IF

Wikipedia

Kirkeby, Kjell. (1972). Lommedalen Vel 1922 -1972. Utgitt av styret for Lommedalen Vel

Hauge, Yngvar. (1953). Bærums verks historie. H. Aschehoug & Co.